I går kveld gråt jeg før søvnen tok meg
Ikke fordi jeg var trist – men fordi jeg var rørt
Rørt fordi et demokratisk flertall med åtte mot sju
endelig tok til vett – to-tre generasjoner på overtid
En bauta i norsk skolehistorie fikk til sist
en liten æresbevisning så altfor sent

Mannen kom ikke fra de rette kretser
men hadde vett nok til selv de ypperste
Mannen som sto på de svakestes side
Som aldri gjorde noe vesen av seg selv
Som sjelden kom ut av slåbroken før ett to
de seneste åren av sitt arbeidsomme liv

Småbrukersønnen som revolusjonerte skolen
i det ganske land og tenkte på de fleste elever
Selv fra trange kår – visste godt hvor skoen gnog
Han gjorde noe med det – stille men målbevisst
Ikke i festsaler – sosietetskretser eller offentligheten
Men i praktisk og målrettet arbeid i det stille

Med fagtyngde og med stor praktisk viten
kom alle hans ideer fram i foraer han ikke vanket
Respektert og beundret for sin framsynthet
i fagkretser som forsto han betydning
I praksis var han mannen som skapte en skole
for alle og enhver i det ganske land

Trukket fram som en kjempe og foregangsmann
av fagstatsråder - tiår etter sin bortgang
Men i sin fødekommune var han bortgjemt
med et lite portrettbilde bak skolesjefens dør
En ikkeperson – en som var der men likevel ikke
«Du skal ikke komme her og komme her!»

Hva om denne mannens portrett
hadde kikket ned på oss fra skoleveggen
- både på Hilstad og senerer på Vik-skolen
Istede for den tungsinna Jøværingen Duun
- de gikk på lærerskolen sammen.
Hva gjorde Jø-væringen for vår skolehverdag?

Så dypt stikker fremdeles misunnelse og dårskap
at det femtitre lange år etter hans bortgang
måtte det kjempes gjennom utallige organer
for at hans lille veistubb til hans barndomshjem
kunne få æren å bære hans eget navn
og minne alle om hvor små kår han kom fra

Når en aner slike krefter som fremdeles lever
er det kanskje ikke rart han sjelden vendte hjem
Men jeg – og mange med meg – er stolt og rørt
over mannen som kom fra det enkle bruket
som jeg tilfeldigvis er eier av nå i dag
Han og mine forfedre hadde sin oppvekst der

Med stolthet og ærbødighet skal jeg minnes
de som kjempet kampen for han navn
Med ærbødighet skal jeg tømme mitt beger
etter at jeg kan få gått den samme strekningen
jeg gikk som barn for å komme meg på skolen
og som nå vil hete Bernhof Ribsskogs vei

Ikke minst skal jeg huske min argumentasjon og kamp
mot forståsegpåerer og byråkrater som jeg kjempet mot
for å unngå navneendring på Lille-Ribsskog og Ribsskog
Selvfølgelig uten å nå fram med historisk fakta om stedet
Galskapen kan i dag lyse mot hele verden
Nå fører Bernhof Ribsskogs vei til Lille-Risskogen

Galskapen er fullbragt!

KARisma 19.02.2016
Revidert 21.02.2022

PS: For de som ikke vet hvem mannen er, er det bare å gå til Norsk Biografisk Leksikon eller Store Norske Leksikon og lese seg opp litt.