SVART KVELD

Noen ganger i livet har en tunge stunder
Kvelder som er like svart i dypet av sjelen
som mørket der ute i den svarte kvelden
Om du tenner et lys – så kaster det bare skygger

Svarte, lange skygger skygger for gløden i lyset
Av og til er det noen som har fiklet med ilden
på en slik måte at ingenting varmer – lenger
Alt er bare kaldt og mørkt i sjel og sinn

Det er så utrolig at noen stadig må fyre sine bål
med stjålet ved - uten snev av dårlig samvittighet
Sitte smilende i sin stjålne varmeglød og falskhet
Gjøre hva som helst for å bevare sin falske fasade

For noen er det aldri aktuelt å bære i fellesskap
Noen må bare – må bare – fortære alt og alle
Forbruke – ta – stjele – for eget bruk og behov
Den som har holdt båle varmt – skvises kaldt

Det er på slike kvelder en ser inn i sin tomme sjel
og skjønner hvorfor mange takker for seg for alltid
når ilden har sluknet og skyggene kastes langt
tilbake i tiden og en ser den ynkelige sannheten

Kanskje er det like greit å kose seg alene ved bålet
Nyte varmen fra bålet som ingen kan stjele
Men dog likevel ha varme nok i sjelen til å dele
om noen har behov for å søke varme i sjel og kropp

KARisma 16.11.2019
*rev.17.11.2019*