De Gode Selskaper var han aldri medlem i.
Men observerte de gjorde han rett som det var.
Han higet ikke etter overflatesamholdet.
Moret seg heller over teaterforestillingene.
Han ergret De Gode Selskaper med jevne mellomrom,
med sylkvasse spørsmålstillinger og sarkastiske kommentarer.
Han moret seg kostelig hver gang han pirket i dobbeltmoralen.
Hver gang han forstyrret smiskekultuern humret han fornøyd.

Han visste hele tiden de skalv i sine bukser og skjørt,
hver gang han observerte de «kultiverte» forestillinger.
De overså han i det lengste, forsøkte med overbærenhet,
latterliggjørelse og selvpåtatt arrogante selbedragsforestillinger.
Han gjennomskuet de alltid fra sin observasjonspost.
Fyrte av de riktige spørsmål til feil tidspunkt i sannhetspåstandene
for De Dannede Selskapers Eksklusive Monopolsannheter.
Han ble figuren som alltid klemte verken ut av kamuflasjekvisene.

Han koser seg i sin egen tilværelse og selskap.
Morer seg sammen med sine få, men gode venner.
Lever lykkelig med oppriktigheten og observasjonsevnen.
Aldri rik på jordisk gods eller dårlig samvittighet.
Lykkelig i sin egen lille verden av oppriktighet.
Eller er han kanskje en  hun? Pokker om jeg vet!
Et menneske er det utvilsomt - på godt og vondt.
Uten higen etter falske fasader og tomme hjerner.

Kikker du deg rundt ser du dem stadig.
Latterliggjort som originaler og idioter.
Felles for de alle -  han eller hun – hva er det?
Jo, at de er originaler med stolthet og integritet.
Lykkelig over ikke å være bleke kopier av en fasade
som er striglet og polert for å skjule ett råttent indre.
De har alt De Gode Selskap totalt mangler:
Integritet, oppriktighet, intelligens og individualisme.

De har mot og styrke nok til å stå utenfor.
Mot nok til å stå for sine egne meninger.
Vett nok til å stille spørsmålstegn ved tankeløsheten.
Intelligens nok til å se tomheten i flokkvandringen.
Empati nok til å stå opp for de som ligger nede.
Medmenneskelig nok til å gi av seg selv.
Så hvem er sterkest av «flokken» og individene?
Utvilsom de som er modig nok til å stå på egne føtter!

De som heller blir husket for at de bannet i kirka
- enn de som satt og sov seg gjennom hele messa.

 
 
KARisma 08.06.2018