DEN SISTE FLYTUR

Se for deg det fjellet du klatret på som barn
Det fjellet som du lærte dine barn å bli glad i
Det fjellet som ble inngangsportalen til naturen
Til naturen som ble fristed og samlingspunkt

Ser du for deg alle du var glade i samlet der?
Med røde kinn – andpusten etter turen opp
I fjellklær – med medbragt niste og drikke
En gjeng som priser naturen for det den er

En glad gjeng med livskraft og naturglede
En samlinga av naturelskende individer
En samling brokete kledde fjellvandrere
På tur med deg - til ditt siste endepunkt

I en eller annens sekk har du hvilt en sist gang
Bragt dit av noen som elsket både deg og stedet
Ikke med sorg, gråt eller fortvilelse i blikket
Kun ett eneste mål for øyet: Toppen

Har akkurat hørt en historie som tok meg
Han som ville ha sin aske spredt over fjellet
Familien som ikke helt visste hvordan de gjør det
Og femåringen som løste hele floken

Enken med den åpne urnen spør usikkert:
«Vet ikke hvordan en gjør dette – så…?»
Barnebarnet på fem løser floken med iver:
«Mormor! Jeg vil! Jeg vil! Jeg vil gjøre det!»

Resolutt tar pjokken neven ned i urnen
kaster asken ut i vinden – gang på gang
Så kommer flere barnebarn: «Vi også»
Og med barns entusiasme spres bestefar

Med latter og glede over fjellets topp
får bestefar sin siste ferd av de små hender
som grep tak rundt hans fingre som små
Ut i vinden – ut til sin siste fjelltur

Jeg tror bestemt at alle som der var samlet
har sin bestefar med på alle sine turer i ettertid
Uansett hvilket fjell eller dal de rusler i
vil de kjenne hans positive og kjærlige nærvær

Som barn drømte jeg ofte at jeg kunne fly
Jeg ønsker meg høyere enn selveste livet
at jeg kan få lov til å fly slik på min siste reis
Sveve tilbake til den evighet jeg kom fra

Med kjærlighet

KARisma 21.02.2016